INSEAD: Gig-økonomien endrer dagens arbeidsliv “It frees you up and it freaks you out”

“It frees you up and it freaks you out” (og ikke bare hvis du er frilanser!)

Gig-økonomien er her for å bli og får nå også oppmerksomhet i akademia. INSEAD har studert hvordan frilansere leder og oppfatter deres arbeidsliv og hvordan deres suksesskriterier avviker fra tradisjonelle kriterier når en jobber i faste stillinger i en organisatorisk kontekst.

Mens disse forskjellene i suksesskriterier, som er identifisert av INSEADs associate professor Gianpiero Petriglieri, er interessante å se på, er det faktisk et annet funn som er mer overraskende og har en større samfunnsmessig innvirkning: gig-økonomien endrer ikke bare arbeidslivet for frilansere, men har også en innvirkning på hvordan faste ansatte tilnærmer seg og oppfatter deres profesjonelle liv. Eller kanskje er det motsatt: siden vi har lagt så mye fokus på å gjøre jobber meningsfulle og personlige, så gir valget om å bli frilanser mer mening for flere og flere og dette booster gig-økonomien. Vi er hva vi gjør, og derfor vil vi bli CEO i våres egne profesjonelle liv.

Å arbeide i gig-økonomien er både personlig og prekært

Tilbake til Petriglieri, som sier at for frilansere blir arbeid personlig og prekært samtidig – eller mer populært sagt “it frees you up and it freaks you out”. Pertiglieri hevder at siden jobb i større grad blir en del av deg og din identitet enn det allerede er for faste ansatte, handler arbeid om liv og død for frilansere. Dermed er en av de viktigste tingene å ta stilling til som frilanser hvem de vil være når de slutter å arbeide – hvis de i det hele tatt slutter å arbeide. Det som er helt sikkert er at det klassiske pensjonskonseptet også er under press fra gig-økonomien og frilansere vil ha friheten til å tilpasse deres arbeidsstil og -mengde etter de ulike fasene i deres liv. Teksten over er basert på egne tanker, men jeg er sikker på at Petriglieri ville vært enig.

Suksesskriterier i gig-økonomien

Mens de tradisjonelle suksesskriteriene i en organisatorisk kontekst var sikkerhet og status, er frihet noe ganske ulikt for frilansere. Petriglieri kaller det “levedyktighet av identitet”. Friheten til å gripe de mulighetene som livet (eller arbeidslivet) tilbyr er en viktig grunn til å være frilanser, men en viss stabilitet er fremdeles sett på som nødvendig og verdifullt. “Levedyktighet av identitet” er en posisjon hvor den enkelte arbeider har en viss struktur og sikkerhet i livet, men ikke mer enn det som tillater en å fremdeles vært åpen for nye muligheter. Dette er suksess for en frilanser.

Frilansere trenger også struktur

Mens frihet er en veldig viktig grunn for å være frilanser, og som ofte understrekes som ekstremt verdifullt av frilansere, ser behovet for stabilitet, struktur eller forbindelser, som Petriglieri kaller det, ut til å være et grunnleggende menneskelig behov som frilansere også søker etter.

I hans studie av frilansere observerte Petriglieri hvordan disse frilanserne var stolte over deres uavhengige liv, men fremdeles brukte mye tid på å skape forbindelser som kan gi dem et holdepunkt. Han har delt disse forbindelsene inn i fire forskjellige kategorier:

• Rutiner: Å skape rutiner som følges nøye – på en måte som ligner på hva faste ansatte er tvunget til i en vanlig 8-til-4-jobb. Den eneste viktige forskjellen er at en frilanser har friheten til å velge hvilke rutiner han eller hun vil skape.
• Steder: Friheten til å arbeide fra hvor som helst er ofte sett på som en stor fordel av å arbeide frilans, men mange frilansere fortrekker å definere steder de går når det ønsker å arbeide. Dette kan være et kontorfellesskap, faste cafeer eller bare et hjemmekontor.
• Personer: Å være din egen sjef betyr at du mangler strukturen en vanligvis har i en fast jobb, hvor sjefen din forteller hva du må gjøre og når, hvem du skal samarbeide med og hvilke felles teammedlemmer du får tilbakemeldinger fra. Frilansere søker personer som delvis kan fylle dette punktet gjennom å oppmuntre og gi dem mot.
• Mening: Med selvstendig arbeid kommer behovet for å personlig definere og skape mening for arbeidet en utfører. Dette er også en måte for å finne ut hva som skal og ikke skal gjøres, noe som kan være en enda vanskeligere oppgave for en frilanser.

Når alt kommer til alt, ser påvirkningen ut til å gå begge veier: moderne organisasjoner blir i stadig større grad inspirert av gig-økonomien (og trenger dette for å bli mer attraktiv og konkurransedyktig), men frilansere er også inspirert av tradisjonelt arbeidsliv siden de fleste personer trenger en viss grad av stabilitet og struktur for å trives.

Tusen takk til INSEAD og Petriglieri for dette perspektivet på temaet som er hjertet av vår virksomhet. Vennligst legg merke til at denne teksten er Right Peoples egen tolkning av Petriglieris funn.

Du kan lese den originale studien hos Administrative Science Quarterly, hvor den er tilgjengelig for gratis nedlastning frem til 2 april.